Marknaden på Stokmarknes

Gjennom historia foregikk handelen i nord på flere arenaer
- Handelsprivilegier til Bergen og Trondheim –
- Bergensfarerer og jektefart – Hansatida fra 1400
- Væreiere og handelssteder
- Lappemarkeder – gamle, ble institusjonalisert rundt 1600, se kart og lenke
- Nordlandsmarkeder – institusjonalisert
- Pomorhandel og russeskuter (fra 1830 etter tollendringer til revolusjonen i Russland 1917)
- Bondehandlere – landhandel (fra 1900) – medførte konkurranse og endringer

Marknadene var tidligere tiders møteplasser for handel og bytte av varer i regulerte former, sirkus og fotografering, tingsrettslige prosesser, avtaler, folkeliv, fest og forelskelser. Folk strømmet til fra fjern og nær: Allmue med fiskere og bønder, gammel og ung, handelshus og omreisende gjøglere, lensmann, prest og fut, ogfra sist på 1800 omreisende fotografer.

De gamle lappemarkedene til faste tider og steder var eldgamle tradisjoner som var forankra i kongelige resolusjoner før 1600, vi skal huske at vi hadde handelsprivilegier. Det var høst-, vår og vintermarknader. De største marknadene var inne i fjordbotnene, og var viktige møteplasser for samhandling mellom kyst og innland, også på tvers av riksgrensene. Bossekop og Skibotn var de store for handel med skinn- og pelsvarer, fisk, reinkjøtt, ost og håndverksvarer. Mye var nok ,likt, men de ulike marknadene hadde sine spesialiteter.

I dag består Jokkmokks vintermarknad som kan vise til kontinuitet siden før 1600! Den første helga i februar – hvert år! Det er et kulturbad av de sjeldne, ofte i 20 grader minus, men kan varmt anbefales!

Les mer om Handelen på Nordkalotten

Nordlandsmarkedene lenger ut på kysten var en avløsning av de gamle _ledingsberg _ og våpenting Jeg har ikke tilsvarende kart over disse markedene.

Marknaden på Bjørn erstatta f. eks. det gamle ledingsberg for Alstahaug prestegjeld som ble holdt på Tjøtta helt ned til 1740-årene og varte i tre dager. Foruten ytelse av leding og visitasjon av bøndenes våpen ved fogden, behandla man også uoppsettelige kriminalsaker og saker som reiste seg, som følge av den store ansamling av mennesker. Der ble også drevet handel av tilreisende kremmere, særlig fra Trondheim. Etter den tid ble Bjørn samlingsplass, og markedet her såvel som for Sleipnes og Tilrem nevnes bestemt ved kgl. res. av 28/7 – 1752. (Kilde: Forhold i eldre tider. Hans Johan Emahus Tønder Coldevin.)

_Marknaden i Kabelvåg _ var kanskje en videreføring far Vågastemnet som flere skriver om i en anna tråd her i sonen.

Stokmarknes-marknaden var spesiell siden det var en ny marknad som ble oppretta ved kongelig resolusjon av 25/1-1851. Dette årlige handelsstevnet gikk i likhet med andre inn i historia i 1939.

Stokmarknes marknaden var et av de største i sitt slag i landsdelen. 5000 pleide komme til Stokmarknesmarknaden. Likevel fins det lite bildemateriell å finne digitalt. I Vesterålen har man fra museenes side kanskje ikke arbeidet særskilt med markedet, i motsetning til det Lofotmuseet har gjort med markedet i Kabelvåg

De to bildene som er lagt ut her fins også på sonen Gamle Lofotbilder.

Det fins nok mange bilder privat. Mange ekteskap før 1939 var en konsekvens av markedene. De fleste portrettfotografier som fins i familier rundt om er tatt på martnan, på Stokmarknes, eller på andre marknader.

NRK Nordland Fylkesleksikon om Markedet på Stokmarknes

Vist 1450 ganger. Følges av 10 personer.

Kommentarer

Kalven med to hoder utstilt på Lofotmuseet. Beskrivelsen av markedslivet kan være fra Stokmarknes. Foto: Tone

“På markedet
var megen larm og trafik.
Her lå store og små fartøier og båter
og flere kom dag og nat,
det vrimlet av folk mellem husene,
et par namdalinger hadde fåt
litt formeget å drikke og vilde slås.
Politiet var hver til sig.

Her var boder med fine
og grove varer, masse gods…
og her var linedansere,
veivespillere, vilde dyr, kilebane,
gatekræmmere, karusell,
tatere som spådde folk,
utsalg med brus og kaffe,
verdens tykkeste dame

og kalven med to hoder!"

(Knut Hamsun, “Landstrykere”)

Mener du markedet på Tilrem?

Som noen har påpekt før, vi blir lett inngrodd i Lofoten i denne sonen. Ikke helt uten grunn, det var her hele kystens store sesongfiske Lofotfisket foregikk og det var her alt fra 1800-tallet turister og kunstnere kom. Derfor er det også en bildeflom uten like herfra. Men vi har svært godt av å sette dette i en større sammenheng. Takk til Ragnhild for introduksjonen av handel og markeder generelt i hele landsdelen.

Tones dobbelhodede ku viser enten at Hamsun (som de fleste) plukker litt herfra og litt derfra i sine beskrivelser ELLER at denne kua var en bereist ku, og hadde vært litt her og litt der, før den fikk fast bosted i Kabelvåg…

Rart at ikke Tilrem’s martnan var på kartet.Det var jo et stort marked i" forna dar". Noen ildsjeler har dratt det igang igjen.For ordens skyld Tilremsmartnan er på Tilrem i Brønnøy.

Positivet på Lofotmuseet, foto Tone

“Men nu sto heller ikke musikeren tilbake,
han slo plutselig en lem ned i veivspillet
og et teater, et paradis kom tilsyne.

Åh! pustet tilskuerne ut.
Aldrig var noget lignende set i denne bygd:
det stod små figurer i farver og guld på en tribune,
de rørte sig eftersom musikeren veivet,
de snudde sig og gik et skridt,
vendte sig om, stanset et øieblik
og snudde sig igjen.

Napoleon! sa musikeren og pekte på figuren.
Alle hadde hørt navnet Napoleon
og stirret fortapt på han…
Han var i grå kappe og holdt en liten kort kikkert
i hånden, nu og da hevet han kikkerten til øiet
og lot den igjen synke.

og musikeren spilte, marser, valser
og melodier fløt utover mennesker og hus,
en sort hund sat i sneen et stykke borte
og hylte mot sky.

Det var en uforglemmelig dag."

(Fra Knut Hamsun “Landstrykere”.)

Knut Hamsun lar oss i “Landstrykere” få et innblikk i eldre tiders underholdningsliv – markeder.
Innledningsvis forteller han om et “veivspill” der Napoleon er hovedfigur, og senere kommer han inn på alt det forunderlige en kunne se på Stokmarknesmarkedet : Linedansere, veivspillere osv.
Også “en kalv med to hoder”.
Begge gjenstandene befinner seg nå på Lofotmuseet, som en del av de rarieteter antikvitetshandler og urmaker Pedersen (født i 1854) i Kabelvåg etterlot seg. Positivet er kanskje ikke helt etter Hamsuns beskrivelse,
og kalven er riktignok utstoppa – men under andre omstendigheter,
linjen mellom rarietetene i Hamsuns roman og gjenstandene på museet står det opp til en hver å trekke, tror jeg vi kan si ;)
Det skal være produsert 3 slike positiver.

Link til bilde fra Gamle Lofotbilder av Stokmarknes marked med kommentarer.

(Hamsuns bøker om August er selvsagt først og fremst diktning og ikke dokumentarlitteratur, så han har nok plukket litt her og litt der, som Erik sier.)

Båtfarmene med båter og trevarer
På Stokmarknes er det et nes like ut om VDS-bygget som heter Ranværingsneset , et navn som stammer fra marknadstida. Det skulle ha vært mye kontakt og handel mellom ditriktene.

Vi diskuterte Båtfarmene som fenomen på denne sonen i går. Utgangspunktet var et bilde av Båtfarmer på slep fra Rognan i Saltdalen" Jeg syntes å ha et minne fra på 80-tallet a Paul Fagerheim på Hemnesberget sine fortellinger om båtfarmfart til marknadene Spurte sønnen Frode, her er hans svar:

Hainn Torvald i Hestneset og hainn pappa hadde skøyte i lag, og frakta og solgte båter og trevarer for firms E. Præsteng. Fraktinga foregikk ved at de slepte flere skøyter bak skøyta si, føregangeren. Slepene var stuvet full med båtbord, auskar, møbler og andre trevarer, og på toppen færinger.Jjamfør bildet fra Salten. Lasta ble solgt langs leia og på markedene nordover. De brukte å være på martnan på Stokmarknes, på Ranværingsneset. Det vart sagt at det var der ho mamma og han pappa ble kjent. Mamma solgte grønnsaker for en onkel. (Ho var fra Sundøya ute på Helgeland.)

Præstengbrygga i Kabelvåg var utsalgsted for firma E. Præsteng. Jeg mener å huske at i min barndom så passa onkel Lars (Fagerheim) utsalget i lofotsesongen. Om det var åpent ellers i året vet jeg ikke.

(Så langt Frode Fagerheim. Paul Fagerheim og Solveig f. Kibsgaard på Hemnesberget var født først på 1900. De var mine barns oldeforeldre.)

Spørsmålet er hvem som har laget kartet over markedene i Norge. Tilrem`s Martnan var jo stort på Sørhelgeland i gamle dager. Tilremskyen skal visst bli museumsområde etter det jeg har hørt.

Her er vel dere (Bjørn og Håkon) litt urettferdige mot kartet. Ragnhild prøver i teksten sin å gi en rask introduksjon av alle typer handel og markeder i det gamle Nord-Norge. Kartet viser ikke alt dette på en gang, det kunne kanskje blitt litt uoversiktlig. Kartet illustrerer NOEN typer markeder på hele Nord-Kalotten, nemlig lappmarkedene og kvenske markeder. Dessuten tror jeg også dette kartet mener å vise situasjonen rundt 1600? Den historiske bystrukturen, væreiere, handelssteder, pomorhandelen og Nordlandsmarkedene langs kysten VISES IKKE. Kartet har heller ikke tenkt å gjøre det. Mye av dette kom jo også mye senere. Det er ikke bare markedene på Tilrem (i Brønnøy) og Bjørn (på Dønna) som ikke vises, men også markedene i Kabelvåg og på Stokmarknes.

Bjørn, sjekk lenken Handelen på Nordkaotten under kartet. Da forstår du mer.

Har då lest lenkene .Det var kartet jeg nevnte. Ser jo at småstedene er avmerket men ikke de største markedene. Det er det jeg mener og sikkert Håkon.

“Link marknaden Storkmarknes bilde 1:http://jekte-og-jaktfart.origo.no/-/image/show/2308121_storkmarknes

Link marknaden Storkmarknes bilde 2

Link marknaden Storkmakrnes bilde 3

Link marknaden Storkmarknes bilde 4

Henrik Brustad og hans bror

Fra bildesamlingen Skålbones

Brødrene Brustad og andre kjemper reiste rundt i landet og viste seg fram .

Link Brustad

Link 1 funka ikke , så her kommer den .

Link marknaden Storkmarknes bilde 1

Hva er det med denne lenka som ikke vil SP?

Hadde ønska flere bilder fra Stokmarknesmarknaden.

Nu har vi skrevet litt om to av mange marknadsplasser. En egen sone for Marknader i nord hadde vært meget artig! :)

Tror jeg har flere bilder fra Storkmarknes , Bjørn og andre markedsplasser . Skal se på de og legge de inn etterhvert
.

Flott Stig :) Da kan vi lage egne tråder for flere marknader.

Stor- Johan Arnt Bredesen fra Alsvåg var 2,14 høy, 10 cm kortere enn Brustad.Han hadde ei vekt på 177 kg og brystmål på 160cm. Om han gikk det frasagn om hans krefter. Han døde 45 år gammel .

Ja, Stor-Johan var sikkert også på martnan.

Stor-Johan Arnt Bredesen

Stor-Johan

Har funnet ut fra gamle papirer , at mine forfedre dro på marknader og messer og større messer/utstillinger i bl.a Trondheim .

Her et bilde fra 1964 . Vi er på tur med motorjakta “Alette” innover Skjerstadfjorden til Nordlandsmessa på Fauske . Der vi bl.a så tryllekunstneren Tore Torell . Det var en stort for oss barn :)

Fotosamlingen Skålbones

Er du den minste bakerst, jf. årets julekort? (dvs. han med pepperkaker i høyre hånd?)

Ha ha Erik;-) Jeg står foran han med dressen ,( ei hand i lomma )

Erik og Tone, har dere fått det med dere at han Stor-Johan kom fra både Lofoten og Vesterålen?

Ja, vi leste Stor-Johan linken din for to timer siden! (han var jo bare småbarn i Kabelvåg, riktignok…)

Mer vesentlig: Smaaskjær: Lofotbilder I har to sider tettpakket tekst om Markedet i Kabelvåg (side 267-268) og syv sider bilder (side 266-275).

Rykker denne tekstreklamen inn under oppslaget på denne sonen om Kabelvågmarkedet også.

Stor-Johan Arnt er født den 6 februar i Storvåg (Kabelvåg) i Lofoten, flyttet til Alsvåg i Øksnes i 1867.
Han døde 45 år gammel av hjertesvikt.

Hadde salig Svein Smaaskjær levd 10 år til så hadde han fiksa Vesterålen og!

Da måtte han ha hatt ytterligere 20 år! Det var et halvt livsverk å lage Lofotbilder I, II, III for VÅGAN. Resten av Lofoten mangler. Og det er vel den ambisjonen som ligger i navnet på bildeverket, men at noen andre enn ham selv måtte føre stafettpinnen videre. Og vi håper noen sluttfører verket for Vågan, med et Lofotbilder IV (Vågan etter 1965 – dvs. samtidsbildehistorien)

“På markedet var megen larm og trafik” skriver Gisle Rothe, Sortland, i en artikkel i Bladet Vesterålens julenummer 2012, side 46 og 47. Artikkelen er illustrert med noen fine bilder fra Sortland Museums arkiv.

4 foto fra Storkmarknes markedet 1875 – 1876 – Foto Knud Knudsen

Eier Universitetet i Bergen UIB.

Nydelige bidrag til å synliggjøre denne viktige delen av handelshistoria i nord, og Vesterålens historie. Takk til Knud Knudsen, UiB og Stig!

Dette var flott, Stig! Merkelig at disse ikke har blitt henta fram før, bra!!! :)

Ja enig , Flotte bilder ! Bilde 1 har jeg tidligere sett en eller annen plass .

Huska at min bestefar fortalte om han Stor-Johan, da han gikk ombord på hurtigruta med robåten under armen, med diverse utstyr i..;-)

Litt nordnorsk overdrivelse Kjell-Arne, men man sku ta litt i førr i tia som nu. Men når man ser på størrelsen til Stor-Johan er det sikkert ikke langt fra sannheten….:-)

D kje åverdrivels Elisabeth, d bærre nakne fakta.

Det er nesten samme historia som utspant seg i Bodø med en styrmann på Lofotlokalen.Det kom en svær og røslig kar og spurte om det var slik at det man kunne bære med seg ombord var gratis.Styrmannen bekreftet det ,hvorpå mannen gikk ned på kaia og henta en færing og tok med seg ,men på vei ombord prøvde den samme styrmannen å stoppe ham.Resultatet ble at han tok styrmannen og satte han i færingen og gikk ombord med det hele.Det var ikke lyd i den styrmannen etter det .Å bærre så du veit dæ Elisabeth,e vilj ike hør et or om åverdrivelsa.

Nei, nei, Håkon,førr all del!
Æ e så impregnert a den historia at æ næsten tru at det e ein ækte nornorsk sedvanli underdrivels av dei yderst sjeldne.
Så hærette kjem det like lite lyd fra mæ so fra han styrmannen, man veit ju når det e på tie å hold kjæft ……når main ei sjella gong bevæg sæ i det intime miljø eller va det kanske i det maritime miljø….:-)
Æ føl mæ litt akterutseila her!

Han Stor-Johan hadde kjøpt ei spisse, og han fikk ta med seg det han klarte å bære i lokalbåten.
Da tok han melsekken (ca 100 kg) og kameraten som var med oppi spissa og gikk ombord. Han slapp å betale..

Slik vandra historian og jeg vil tro at som i dag så spann de vel på seg litt etter litt .

Jeg tror på sterke menn. Jeg tror sterke menn kan bære en robåt under armen. Jeg tror veldig sterke menn kan bære en robåt under armen med en voksen mann oppi. Det jeg har problemer med er hvordan i all verden man kan få dette under armen opp landgangen på hurtigruta? Hvor bred er en gammeldags landgang? 80 cm? Hvor bred er en stor mann med en robåt båret på høykant under armen med en mann sittende oppi, dvs. i bredderetningen? Totalt 2,5 meter?? Det er noe som ikke stemmer med denne historien… :-( Ikke ta fra meg troen på sterke menn som rydder opp!

Til dette manifestet vil jeg tilføye noe…lokalbåten var vel enda mindre, og ei spissa er vel også mindre
enn en såkalt robåt?…På Lofotmuseet er det ei spissa i tradisjonsnaustet som heter “Lommerusket”.
Historien sier ingenting om kameraten var kortvokst….!

(Nå kommer vel snart den versjonen om den gjennomsnittlig store mannen som bar en badering med en toåring opp landgangen)

Han var helt sikkert mer enn vanlig sterk ,Derfor fikk han navnet og ryktet . Men som tidligere kommentert så ville det være helt unaturlig/umenneskelig om alt som ble sagt stemmer ;)

Flere gamle bilder fra marknaden, se her og her

Jeg kommer med flere etterhvert , må bare finne de frem ;)

marked Storkmarknes.

Veivspillemannen med bjørnen som kunne bryte ryggtak og dra krok med folk. Bjørnen danset også på to bein til tonene fra veivspillet mens den hadde en fotlenke rundt den ene foten festet til en påle. Disse dro rundt på markedene i hele Nordland. Bildet er fra 1885-1887 og tatt i Trondheim.

Annonse

Nye bilder