Egg- og dunvær i Vågan

På slutten av 1800-tallet fantes det flere egg- og dunvær i Vågan.
Forskjellige fuglearter utgjorde variasjonene, ettersom de benyttet seg av hva de hadde tilgang på.

Egg- og dunvær:
Skjoldvær var et ganske godt egg- og dunvær, med tilgang på både ærfugl, måser og skarv.
Det samme med Skrova som hadde flere større skarvekolonier – et storskarvberg på sydsiden av “Stabben”, og småskarver på sydsia av øya.
Grågås forekom på begge sidene av Gimsøystraumen, i Henningsvær, i Vestpolltjønna samt i viker og bukter på vestsia av Austnesfjorden. På øyene rundt Lyngvær ble det samla inn ca 2000 egg og 2kg dun fra ærfugl årlig.

Eggvær:
Ved holmene rundt Henningsvær; Rødholmen, Kvanholmen, Vestværet og Varholmen var det eggvær.
Her ble det samla inn årlig ca 1000 egg, og ca 2kg dun (ikke spesifisert).
Ved holmene rundt Skrova ble det samlet noen hundre egg årlig, og litt dun (ikke spesifisert).

Dunvær:
Storvågan i Kabelvåg er registrert som dunvær, men jeg har ikke funnet tall over årlig innkomst.

Statistikk over dun på Lyngvær

Statistikk over egg på Lyngvær

(Kilde: Lofoten og Vesteraalen, Amund Helland)

Vist 108 ganger. Følges av 6 personer.

Kommentarer

Ja, det var andre tider, nå er det vel ikke anbefalt lengere å spise måsegg.
Dun er det vel veldig lenge siden noen har plukket på disse kanter. Det var litt synd at det ikke fremkom pris som ble betalt for duna, men man kan jo ikke få både i pose og sekk.:-)

Bortsett fra at noen av og til har ei høne å plukke med meg (og kanskje omvendt) er det et utdødd utkomme her i Vågan/Lofoten generelt. At det har vært dunvær i Storvågan er helt nytt for meg, ennå så mange år jeg har jobba på Lofotmuseet. Synd at det ikke var oppgitt priser på dun, men det var sikkert en dryg affære økonomisk på den tia.

Ja, jeg håper da at det var godt betalt når man ser på det store svinnet til duna er renset. Jeg har aldri hørt at det har vært dunvær her i Storvågan, men det var jo en artig raritetsopplysning over innkomme førr i tia, Tone.

Egg- og dunvær i litt større skala i Vågan var nytt for meg. Er vant til å tenke Helgeland og Røst/Værøy da. Er det noen som har noen eksempler på tall fra øyvær i Helgelandsskjærgården (Vega/Herøy f.×.) for å få satt dette i perspektiv? Er selv vokst opp ved noen holmer i Vågan med gamle eggrettigheter og måsekoloni på. De holmene ligger med en “sandbro” ut på fjære sjø. Rundt 1970 hadde rømt mink kverket det som var av fugleliv her ute. Men inn til huset jeg vokste opp i bodde det en hyggelig ærfuglfamilie som nesten var som husdyr.

Henningsværøyene var allerede i norrøn tid utnyttet. Med sitt selvær, sitt rike egg- og dunvær var det meget verdifult for Vågahøvdingen. Herute kunne sel og fugl være i fred for folk. Ørn og falk ble også betraktet som verdifull, særlig falkene til jakt. Øystein Magnusson, Sigurd Jorsalafars bror, sikret seg enerett til kjøp av all “klovare” derfra.

Jeg forsto ikke helt resonementet ditt Tone, – var det ei høne som av og til plukka dun og/eller egg fra deg, – eller var det noen som av og til plukka ditto fra høna :-)? Var høna di, – eller var det andres høne som var på vidvanke? Og/eller vise versa :-)!

Hvordan ble så forholdet urensa/rensa dun her, – når høna var involvert? Mer eller mindre fjær? Og hva til :-)? Hønedunsdyne? Evetuelt fjærhengsel, bladfjær eller spiralfjær? Ser av statistikken at utkastsandelen varierte fra år til år, – hadde det noe med forholdet dun/fjær å gjøre? Eller med høne eller ikke?

I det hele tatt, starten på andre kommentar etterlot seg mange, og for flere av oss, spennende spørsmål, – og mye uavklart “tankegods” :-):-)!?

Ellers har Vega et “Ærfuglmuseum” der denne historia er godt ivaretatt. De sitter nok på mye kunnskap som kan supplere og utvide opplysningene Tone har funnet frem til :-)! Interessant!

Utdrag fra bok utgitt i 1937

Fotograf:
Wilse, Anders Beer
Produksjonsdato:1930-05-01 Sted:Lofoten, Nordland
Eier:Norsk Folkemuseum

Annonse

Nye bilder