Lofotjolla

Lofotjolla heter den her nord, men har aldri helt skjønt hvorfor. Den har jo ikke sin opprinnelse fra Lofoten. Derfor er jeg svært inntresert å vite om noen av medlemene her vet hvor den stammer fra, er det en nordnorsk eller er det en sørnorsk båttype.

Vist 501 ganger. Følges av 8 personer.

Kommentarer

Jeg har ingen formening om hvor båttypen kommer fra, men denne var svært vanlig i værran i Lofoten! Vil anta like vanlig hos de tilreisende fiskerne i Lofotsesongene. Her hos oss ble båten bare kalt “joll”, – eller “jojll” på brei lofotdialekt :-)! Dette var “brukslettbåten”, – husker den i daglig bruk til frakting på havna. Bl.a. ble det rodd mange agnkassa fra agnforsynigsfrysa til egnerbuene rundt om!

Båten var på mange måter praktisk, – den var “drektig” og tok mye last, kort og forholdsvis lett “handterbar”. Små båter hadde den gjerne på slep, mens de større ofte “kvelva” den fremme i baugen, foran og oppetter lugarskappa. En bruksbåt som var lett tilgjenglig

Idag er de nok mest vanlig i sterkt forfall rundt om mellom buer og i fjæra, men endel har fått sin “renesanse” som pynteobjekt/miljøskaper i hager og parkanlegg! Så lenge de holder ut en slik tilværelse da :-)!

Den jolla jeg husker hadde en halvrund åpning midt på speilet bak, den bruktes når vi vriklet met en åre. I gamle dager var jolla en nett liten båt å ta seg frem med mellom båtene som lå som så tett at en bare kunne bruke en åre for å komme komme seg fram i fiskeværene.Jolla var også en slags livbåt for de minste fartøyene. (fiskefartøy under 40 fot).

Joda Bjørn æ viste om den men glemte å tegne den, den var på de fleste joller.

Vi hadde en sånn en,men gudene må vite hvor den ble av.Så som bla.a kompasset fra gamle Agny.Det er ingen som vet ser det ut til .

Ta dokker en tur på Aker brygge der skal vist ei jolle henge under taket på en av restaurantene.(den maritime delen).
( ka skal du med kompasset Håkon, spriten er bortdunstet for lengst).Spøk til side, det er mye som vi husker i fra gammelt av som skulle ha blitt tatt vare på , bl a de lanternene som ble tent med parafin. Disse lå og slang i de fleste rorbuer. I dag er det store verdier i disse.Lanternene var oppbygget av kobber og messing kan jeg huske.

Dæ va bærre dæ at e ha stådd nån tima å sett på dein “rosa”,så dæ ha vorre arti å hatt ho.Når dæ jeill sprit så må dein vær brun før mett vedkommende,å dein i kompassen va vel bidd grønn mæ tia.

Her fant jeg en som får tilbringe sine siste år som “hagejojll”/“hagejoll” i en parklignende hage her på Ballstad :-)! Denne er tilogmed utstyrt med ei skikkelig skottpumpe i messing, – og tror du jammen ikke, – med to par tolleganger :-)! Neppe vanlig for denne båttypen :-)!

Her skulle det være mulig å se fordypninga oppe i kanten på “speilet”, – til bruk ved “vrikking”/“hamling” med en åre.

Jeg synes ikke det var rart med to par tolleganger for å ro alle disse blomstene! Blomsterjord er tungt!

……ja, alt har en logisk forklaring…..:-)

Går ut i fra at nugla er ute ellers drukner plantene)))

Ser du ikkje pumpa Bjørn :-)?? Nåkka ska vel dejn brukes tell!

Fant litt om Lofotjolla eller jolle somden egentlig heter.Første gang den er nevnt er i Tromsø Stift 1863. Kilden mener at den kan ha vært bygd på 1850 tallet. Størrelsen er fra 8- 12 fot. Jolla er antagelig Nord-Norsk for Colin Archer skriver at skøyta skal leveres med nordlandskjex, han har som mange andre gått litt vill i terminologien. Av bilder ser vi den seilende redningsskøyta har jolle surret på dekk. Da kan vi slå fast at vi har tre båttyper oppfunnet her nord og ikke bare to som jeg lenge har trodd.

Vet ikke om Monrad har vært bort i enmanns sjekta? Den kunne bare ta en mann.Den kunne også vrikkes med en åre , men på en annen måte .En vridde årbladet på langs i sjøen og vridde årbladet flatt og dro åra til seg, altså åra opp og ned for fremdrift.

Den enmannssjekta har jeg ikke kjent til.

I gamle dager var det motoriserte sjarker som fisket for Lofoten(20-25fot ,derromkring) som ikke hadde plass for en jolle.Den sjekta jeg sikter til var for å ro på land for handel ,dem var i elveløp med en kanne (Spann) for å hente vann.
Det var ikke alle fiskevær som hadde rennende vann før 40 tallet.Den båten var så lliten og lett at en mann kunne ta den ombord etter bruk. Tør ikke si størrelsen ,men skulle anta sjekta var i størrelsesorden 1,5-2 meters lengde. Har selv rodd en slik båt ,var populær blant oss gutter.

Har lånt dette bilde fra en annen sone der Per Roger Vikten hadde lagt det ut. Poenget var å vise omtalte sjekt på en typisk plass :-))! Her plassert på bakken på en splitter ny MK Tunfisk ved kai i Kræmmervika her på Ballstad. Kan se ut til at sjekta er kjøpt ny med samtidig. Eier Arvid Skjerpen, Sund ved Gravdal.

Denne båttypen, sjekta, er/var svært vanlig i vann/innsjø. Som landstedbåt fløt den over det meste, flatbunna som den er. Har gode barndomsminner sammen med min far med ørretgarn i høstmørtna :-))!

Kan overskriften forandres da den er svært lite søkbar?

Skjønte ikke den siste?? Hvis jeg ville søke på lofotjolle på sonen, så ville jeg ha søkt på “lofotjolle”?? Eller ivrer du for å få “sjekte” inn i tillegg?

Hehe….det stod noe sånt som DC2719 – ikke lett å søke på…..må være forandret i mellomtiden – det er jo veldig bra…:-)

Ombord M/k “Tunfisk” e det vi kailla ei 9-fots pram, eller på folkemunne ei “sneittja” .

Enig Terje B.D.båten er en pramm eller ei ferja ble det også sagt om båter som hadde “speiel” både foran og bak.I mitt vokabular så er ei sjekte en båt som har opprundet stevn både foran og bak jfr.spissbåter (sagt i Lofoten)

Hos oss sier vi sjekt/sjækt om denne farkosten, mens de enkelte steder i Finmark kaller den nisa :-)! Ei pram, eller prama med laaang a, betegna hos oss en motorløs farkost for bulktransport v/tauing. Kjært barn har mange navn :-))!

Her jeg bor kaller vi bare sånt for en liten robåt!!! Men jeg tror at en den vanlige, tradisjonelle robåttypen langs Oslofjorden, i tre, flatbunnet uten kjøl og med speil i begge ender, men langt større speil bak enn foran, heter en pram. Ketil Bjørnstads berømte “Sommernatt ved fjorden” – om Hans Jæger og Oda Lasson fra Christiania-bohemen: “Jæger ror – og Oda sitter foran i en pram”. Forøvrig er det mange artikler om sjekter, prammer og snekker og denslags både på Store Norske på nett og på Wikipedia. Men nå trekker jeg meg helt ut av denne debatten, dette er ikke mitt fag!!, skulle bare fortelle om sangen om Odas pram

“Sommernatt ved fjorden” har alltid vært en av mine favoritt melodier, den er bare så vakker …..:-)))

Ja ja dein jåilen (mæ lang l)ha nu avstedkommen mæ mytje rart,Nu sist et sjalusidrama attom et vinjdu å ei Oda i ei prama,færja,kuinta.Kjært barn har mange namn,så dæ vart sagt oppaførr.Mæn e synes nu dein så va fuill a blåmster va bæst.Så nu trur e e jær så han Erik e ror me ut a deinner diskusjon.

Arne Høyland Radøy, Mangersnes (Radøy, Hordaland) skriver dette om Lofotjolla:
Denne vesle båten vart brukt som jolle til segljakta Anna som Jørge Blaalid hadde. Segljakta Anna var ca 40 fot og var bygd ca. 1910. Onklane til Willy fortel at jolla høyrde til Anna då ho var ny. Seinare vart Anna påbygd og fekk motor.
Denne Lofotjollas mål:
lengde ca 315cm
breidde ca 154cm
høgde ca 80cm

Spor etter bruk av åregaffel bak i båten kan tyda på at jolla har vore nytta som lettbåt/loddebåt, d.v.s. notbasen sat i denne båten med sildeloddet og berekna kor stor sildestimen var.
I alle fall gjorde åregaflane det mogleg for to personar å ro med kvart sitt par årar samstundes, men då måtte han som sat med åregaflane skuta, og det var helst notbasen som gjorde ( I Nordhordland) .

Båtekspertane Jon Godal, Gunnar Eldjarn og Arne Emil Christensen er einige om at båten er ei Lofotjolle, ein båttype som opphaveleg vart brukt som lettbåt til den nordnorske Fembøringen og Storbåten.

Bildene er lånt av Arne Høyland Radøy
Kulturminner registrert i Blålid i Vågsøy (Vågsøy, Sogn og Fjordane).
Sjette klasse ved Skavøypoll skule har registrert kulturminne i nærområdet. Dei målte opp, skreiv ned fakta og tok bilete.

Terje kom med den rette betegnelsen på sjekta jeg nevnte , den minste båttypen kalles “Sneittja”.

Her fant jeg et fint eksemplar av typen “sjækt” i Storvannet/Skottnesvannet ved Ballstad! Kanskje “noen grader” helligbrøde med påmontert røde plasttoller på et så fint “handarbeid”, men like fullt et godt eksempel på hva vi hos oss kaller “ei sjækt” :-)!

Her ser vi i hvilke omgivelser denne ligger, – under en karakterristisk Skottind i midnattsol :-)!

Det er det vi kalte for ferje, pram eller kujnta.Pram var nok heller skjeldent i vest-Lofoten,men det forekom nok.Da sagt som prama med laaang a i midten.

Ferje og pram har jeg ofte hørt, men “kujnta” virka helt fremmed for meg :-)! Kommer selvfølgelig noe an på hvordan det uttales da :-))! Navn på “slike ting” er ofte svært lokale, – og det er jo litt spennende.

Du vet det Trond at det var mange nevenyttige som var kapabel til å "snekre"sammen en slik båt.Resultatet kunne bli så ymse ,og derfra stammer nok det navnet.Jeg vet i alle fall en som sa :Ho går an å ro ,mæn ho ser jo ut så ei kujnta.Jeg tror nok dette avstedkom bruk av det navnet,for jeg har hørt det flere ganger brukt om ,nettopp en sånn båt.Ellers så er jeg enig,det skulle vært ORDENTLIGE TRETOLLER på så fin en båt.

Dokker veit vel ka ei “kujnta” egentlig e ? ;)

Det aner meg, etter å ha lest Håkons siste kommentar…

Den kalles så mangt, avhengig hvor man bor men dens egentlige navn er pram.

E veinta på at nån sku kom mæ dein “frågan”.Å dæ e vel mæ bægge “navnesøstrene” at di e og å ha,,,mæn utsjånaden,nei nu ska e håill kjæft .

I norrøn mytologi heiter det at Odin var ferjekarl

I midtre og indre strok av Nordhordland vert denne båttypen for det meste kalla f e r j e
og det er ein gamal type som er brukt på gardar som ligg ved fjorden men mest i samband med gardar som ligg ved vatn og elvar, og ved fjellvatn til og frå setrar og fiskevatn. Eg trur at denne konstruksjonen er svært gamal. Ein spesiell konstruktiv variant, er kjyraferjo frå Matresøy der botn i ferjo er sua motsatt av førebels ukjend årsak, og keipane er felt inn på det øvste bordet på ein uvanleg måte.

Her er lenke til Masfjorden kommune sin nettportal der det er utstilt variantar av ferjer frå denne kommunen, m.a. ferja frå Matresøy. Den sistnemde har Arne Emil Christensen dokumentert, teikna.

http://www.masfjorden.kommune.no/batsamling/#

Det aner meg fortsatt hvor Håkon er hen nå. Tør ikke å gi grønne tomler lenger til Håkon. Inntil videre i hvert fall…

Å ja æresreineværingen trækk innj klørn nu.E hoilt på å sei meir,mæn nu trur e vi lar både jååiln å kuinta vær i fre eiller så trur e dæ bi nån så kjæm på “jupt vatn”

Lofotjolla (eller joilen som vi sier på våre kanter) var i utgangspunktet lettbåten til fembøringene og de store trønderbåtene da disse ble for store til å dras på land. Båten var så kort at den passet inn mellom båtripene i rommet forran masta, men samtidig så drektig at den bar hele mannskapet på 6 mann med noe utstyr.
Hvor den har sin opprinnese vet jeg ikke, men utforming av ripa med vaterbord kunne tyde på Trøndelag.
Et annet alternativ er Vefsn – den har på mange måter de samme løsningene som dem man finner på elvebåten fra Vefsn. Jollen ovenfor er bygd i Ømmervatnet i Vefsn og har enda flere fellestrekk med elvebåten. Den har hogde halser både forran og akter og kjølen er ganske lik den man finner i elvebåten. Elvebåten har samme type ripe som jollen, men den har keiper spikret oppå vaterbordet (slik som også trøvnderbåten har). Om dette tyder på at vi her har opprinnelsen til jollen eller om det er tilpasning til lokal byggeskikk vet jeg ikke.

Jollen på vedlagte bilde reddet mannskapet på 8 personer fra kutteren “Norden” da den kom i brann i sydøstkuling på Ranfjorden på 1930-tallet.
Jollen befinner seg i Vefsn museum sine samlinger. Peder Jørgensen som gav jollen til museet hadde også en treroms joll. Slike ble brukt som skipsbåter på større fartøyer og til transport i havnene. “Norden” hadde i utgangspunktet den store jollen som lettbåt, men den ble byttet ut med den lille da man syntes båten ble for tung.

Bildesamlingen (7183 bilder)

 

Jekta Anna Karoline (12 bilder)

 
Annonse

Nye bilder