Song til Oselvaren

Eg har ein kjærast
så fin og smekker
med mjuke former,
så slank og lekker.
Eg stryk han kjærleg
med varleg hand.
Det kjennes herleg,
men farleg, mann.

Eg er forelska,
halvgamle kallen
er heilt fortutla
langt inne i skallen.
Det har eg vore
i mange år
og det vert verre
som tida går.

Eg har ein kjærast
som ligg her naken
eg har sett mange
men aldri maken.
Eg vert reint skjelven
og saftfull kåt
for aldri såg du
så praktfull båt

Om det er ruskever
eller maksver
så dreg me pala
og lyr og laks her.
Å finna lukke
er nokså lett.
Kjøp deg ein Oselvar
rett og slett.

Åsmund Lien

I 1908 var cruiseskipet Oihonna på cruise langs Norskekysten og i Norske fjorder. I den forbindelse ble det tatt en mengde bilder som det ble laget postkort av. Her er et av postkortene med motiv fra Digermulen.

Origo - Jekt og jaktfart - Kystkulturen

Hei alle sammen.
En trist og vemodig dag nærmer seg. Som alle vet stenger Origo den 31 okt. og dermed er det slutt på bl.a. sonen Jekt og Jaktfart – Kystkulturen her inne på Origo.

I desember 2011 fant jeg ved en tilfeldighet fram til Origo. Hadde da uten hell, vært en tid på søk etter opplysninger om en del gamle bilder som jeg hadde. Hadde vært i kontakt med avis, museum og hvis jeg ikke husker helt feil også et historielag. Men som sagt uten å få noen opplysninger. Men på Gamle Lofotbilder kom opplysningene på løpende bånd. Best husker jeg da jeg la ut et gammelt familiebilde fra ca. 1920. Jeg visste ingenting om bildet, annet enn teksten som min mor hadde skrevet på baksiden. Fam. Kosmo, Svolvær. Mors tremenning. Den lille gutten skutt av tyskerne. Det viste seg at samme høst som jeg begynnte å søke på opplysninger om bildet (som forøvrig hadde ligget bortgjemt i en skuff i flere tiår) , så hadde Bjørg Kosmo skrevet en gripende historie om den lille gutten som hadde blitt “skutt av tyskerne”. Denne tragiske historien om Lofotraidet fikk jeg kunnskap om og etterhvert tilsendt, fordi jeg fant fram til Origo. Og slik har det vært med svært mange bilder o.a. Den store kunnskapen her inne er utrolig. Noen har en slik kunnskap om kart og stedsbilder (nye og gamle), ja, nesten skremmende som om de skulle ha levd i flere århundrer:) Andre har en utrolig detaljkunnskap om seilskuter , dampskip m.m. Kunnskapsmangfoldet, kunnskapstørsten, evnen til å stille spørsmål, “trykke på bra”, lysten på å dele bilder/kommentarer med andre, alt dette har vært med på å skape denne siden og på å få opplysninger på bildene. Innteressen for gamle bilder og Kystkulturen har skapt mange diskusjoner og mange gamle bilder har fått “kjøtt på beina”. Det har vært mulig å gi nye kommentater på tidligere innlagte bilder. Bilder har blitt linket sammen med andre bilder på samme sone eller andre nettsteder. Nye medlemmer har kommet med nye opplysninger…..

I april 2012 startet jeg opp sonen Jekt og jaktfart – Kystkulturen
Jeg startet opp denne siden for å få mer kunnskap om det som mine forfedre drev med. Hekta på kystkulturen på slutten av sonenavnet, for at det skulle være åpent for mer. Det er jeg i dag svært glad for, for her har Dere gitt meg mye kunnskap om mangt som jeg ante lite om før.

VEIEN VIDERE for Jekt og jaktfart – Kystkulturen.

Her trenger jeg litt hjelp og litt diskusjon. Selv om jeg startet opp sonen, så tilhører den oss alle. Det er mange utfordringer og åpne spørsmål. Jeg vil som alle andre at dette skal bevares og at vi kan fortsette og har tenkt en god del på dette. Har sett på noen løsninger, men har foreløpig ikke funnet noen fullgod løsning. Jeg har som de fleste vet en mulighet til å eksportere ut innhold i Wordpress-format. Jeg får tilsendt “nøkkelen” før fristen. Jeg venter på svar om det er mulig å kun kopiere innholdet eller om det blir borte fra Origo, etter eksporteringen. Kortsiktig så er det flere muligheter. Men har liten kunnskap om hvordan det funker. Hjemmeside, Blogg…. Jeg vet ikke størrelsen på innholdet på sonen og har ikke fått undersøkt dette opp mot en blogg, hjemmeside/nettsted o.l En hjemmeside eller blogg er oppe å gå så lenge noen driver den. Her er det noen utfordringer i forhold til å bevare innhold for ettertiden. Har tenkt på Facebook som en mulighet og det kan jo være et alternativ. Men syns at “roen” her inne på Origo er verdt å ta vare på om mulig.

Jeg regner med at jeg laster ned innholdet på en hardisk og da Blir lagt inn på et annet nettsted.

Jeg vil før stenging gå gjennom en del av mine innlegg som står som privat, for å forandre noen av disse for at de skal komme med videre. Dette kan jo Dere event. også gjøre. Ønsker også epostadresser til de som ønsker å bli varslet når opplasting på nytt nettsted er gjort. Bare send en epost til stig@skalbones.com

Så kom med synspunkter og ideer, så diskuterer vi dette i de siste dagene,før stenging

Skulle skrevet mye mer, men avslutter med å si

Tusen takk til Dere alle sammen, for en flott tid inne på Origo! Fortsett og spre Dåkkers historiekunnskap

VI SEES!!

Vil med dette bilete seie takk til alle på sonen, det har vore kjekt og ikkje minst lærerikt. Takk for følgje. (foto frå Stord Maritime Museum)

  • Forskningsskip 28.04.2014 — HELMER HANSSEN
  • Forskningsskip 28.04 .2014 — Austnesfjorden

Bygd som jakt (lengde 65fot, bredde 20fot) år 1868 av Gjert A. Eide(1820-1902) i Sjo på Halsnøy. Fekk navnet “Stine Cathrine” etter den første eigaren si dotter. År 1891-1935 var ho Jondalsjakt, og var den siste segljakta i Jondal. Gjekk som motorisert kystfraktar frå 1935 til 1973, først som “Åsta 1” og frå 1952 som “Anne Kristine”. År 1973 vart ho seld til Sverige og på ny rigga for segl, no som 2 masta skonnert. I 1983 vart ho seld til U.S.A.,og etter ei 3 år lang vøle segla ho som skuleskip i Canada. Totalforliste i orkanen Grace den 29. oktober 1991, på veg frå New York til Bermuda. The U.S. Coast Guard redda heile mannskapet på 9, under dramatiske omstende. “Anne Kristine” var tapt, i ein alder av 123 år. – Denne flotte skuta blir mitt neste modellprosjekt.

Kokeri og transportbåt DS “Vale” ,bygget av tre i Gævle 1874 for AB Svea rederier Stokholm.

Innkjøpt til Stavanger i 1888 ,J.Berner jr og solgt til Aktieselskabet Haabet i Sandefjord 1905.
Fanget ved Svalbard og var da i så elendig forfatning at den ble kaldt “Lasaronen”.
Senket og brukt som kai i 1909. Saldanha Bay.