Viser arkivet for stikkord bossekop

Marknaden på Stokmarknes

Gjennom historia foregikk handelen i nord på flere arenaer
- Handelsprivilegier til Bergen og Trondheim –
- Bergensfarerer og jektefart – Hansatida fra 1400
- Væreiere og handelssteder
- Lappemarkeder – gamle, ble institusjonalisert rundt 1600, se kart og lenke
- Nordlandsmarkeder – institusjonalisert
- Pomorhandel og russeskuter (fra 1830 etter tollendringer til revolusjonen i Russland 1917)
- Bondehandlere – landhandel (fra 1900) – medførte konkurranse og endringer

Marknadene var tidligere tiders møteplasser for handel og bytte av varer i regulerte former, sirkus og fotografering, tingsrettslige prosesser, avtaler, folkeliv, fest og forelskelser. Folk strømmet til fra fjern og nær: Allmue med fiskere og bønder, gammel og ung, handelshus og omreisende gjøglere, lensmann, prest og fut, ogfra sist på 1800 omreisende fotografer.

De gamle lappemarkedene til faste tider og steder var eldgamle tradisjoner som var forankra i kongelige resolusjoner før 1600, vi skal huske at vi hadde handelsprivilegier. Det var høst-, vår og vintermarknader. De største marknadene var inne i fjordbotnene, og var viktige møteplasser for samhandling mellom kyst og innland, også på tvers av riksgrensene. Bossekop og Skibotn var de store for handel med skinn- og pelsvarer, fisk, reinkjøtt, ost og håndverksvarer. Mye var nok ,likt, men de ulike marknadene hadde sine spesialiteter.

I dag består Jokkmokks vintermarknad som kan vise til kontinuitet siden før 1600! Den første helga i februar – hvert år! Det er et kulturbad av de sjeldne, ofte i 20 grader minus, men kan varmt anbefales!

Les mer om Handelen på Nordkalotten

Nordlandsmarkedene lenger ut på kysten var en avløsning av de gamle _ledingsberg _ og våpenting Jeg har ikke tilsvarende kart over disse markedene.

Marknaden på Bjørn erstatta f. eks. det gamle ledingsberg for Alstahaug prestegjeld som ble holdt på Tjøtta helt ned til 1740-årene og varte i tre dager. Foruten ytelse av leding og visitasjon av bøndenes våpen ved fogden, behandla man også uoppsettelige kriminalsaker og saker som reiste seg, som følge av den store ansamling av mennesker. Der ble også drevet handel av tilreisende kremmere, særlig fra Trondheim. Etter den tid ble Bjørn samlingsplass, og markedet her såvel som for Sleipnes og Tilrem nevnes bestemt ved kgl. res. av 28/7 – 1752. (Kilde: Forhold i eldre tider. Hans Johan Emahus Tønder Coldevin.)

_Marknaden i Kabelvåg _ var kanskje en videreføring far Vågastemnet som flere skriver om i en anna tråd her i sonen.

Stokmarknes-marknaden var spesiell siden det var en ny marknad som ble oppretta ved kongelig resolusjon av 25/1-1851. Dette årlige handelsstevnet gikk i likhet med andre inn i historia i 1939.

Stokmarknes marknaden var et av de største i sitt slag i landsdelen. 5000 pleide komme til Stokmarknesmarknaden. Likevel fins det lite bildemateriell å finne digitalt. I Vesterålen har man fra museenes side kanskje ikke arbeidet særskilt med markedet, i motsetning til det Lofotmuseet har gjort med markedet i Kabelvåg

De to bildene som er lagt ut her fins også på sonen Gamle Lofotbilder.

Det fins nok mange bilder privat. Mange ekteskap før 1939 var en konsekvens av markedene. De fleste portrettfotografier som fins i familier rundt om er tatt på martnan, på Stokmarknes, eller på andre marknader.

NRK Nordland Fylkesleksikon om Markedet på Stokmarknes